Enten du skal bygge nytt eller renovere et gammelt hus, er det viktig å vite hva som kjennetegner stilen før du setter i gang.
Så, hva er det som kjennetegner sveitserstilen? Og hvorfor har denne romantiske byggestilen blitt så populær?
Både sjarmerende, små sveitserhus, og store, flotte sveitservillaer rører ved den nasjonalromantiske nerven i oss. Sveitserstilen ble i siste halvdel av 1800-tallet populær i norske byer og bygder. Byggestilen fant sin plass i den norske folkesjelen, og der finnes den fremdeles.
Sveitserstilens popularitet i Norge strekker seg fra 1850 til 1930. Kjennetegnet av rike dekorasjoner og løvsagarbeider, fremheves her treverkets egenart. Dette i motsetning til tidligere stilarter som gjerne hadde kontinental steinarkitektur som forbilde. For mange tegner sveitserhuset bildet av den norske boligdrømmen - laget av norsk treverk med snekkerglede og detaljrik dekor.
Sveitserhus finnes i alt fra enkle varianter til de mest detaljrike utgavene. Det er opp til deg hva du velger, men husk at de ulike elementene bør harmonere og skape en helhetlig stil.
Visste du... Løvsagarbeid kalles også snekkerglede?
Den populære byggestilen handler ikke bare om dekor og romantikk. Sveitserhuset skulle i sin tid bli et hus som var sunnere å bo i, og til grunn for denne stilen ligger derfor et slags sunnhetsideal.
Dette idealet ble dominerende på 1800-tallet da mange søkte til naturen for å forbedre sin helse. At husene var sunne å bo i ble viktig som en forlengelse av dette. Husene ble bygget med høy grunnmur og stor takhøyde; da kom man høyere opp fra bakken og fikk mer luft inne.
Sveitserhusene har også store vinduer som slipper inn mye av både lys og natur. Verandabygg ved inngangen for å holde inngangspartiet tørt, og store takutstikk var med på å gjøre inneklimaet bedre og å forbedre husets helse og levetid.
Et typisk sveitserhus hadde i stilartens storhetstid saltak med bratte vinkler. Bratt takvinkel muliggjør større romhøyde og større vinduer, noe som gir mer lys og luft.
De store takutstikkene beskyttet den dekorative snekkergleden mot vær og vind. På grunn av de store takutstikkene blir deler av undertaket på sveitserhuset synlig. Samme utvendig panel som på veggene brukes på takutstikkene som undertak. Panelbordet legges da som undertak slik at det er framsiden på panelen som synes.
Utskjærte sperreender og mønekryss i ulike varianter kjennetegner sveitserstilen. På store og flotte sveitservillaer brukes også gjerne konge og spir. Snekkerglede, altså forseggjort løvsagarbeide, kan brukes på mønekryss for en svært detaljrik sveitserstil med høyere «bløtkakefaktor».
Det er vanlig med takoppløft sentrert på langveggen i andre etasje. Langveggen har ofte lavere høyde, med en knehøyde som typisk er 1 meter og 20 centimeter. Barnedødeligheten sank på 1800-tallet, og det førte til større familier fordi flere barn fikk vokse opp. Oppløftet som finnes på sveitserhusets andre etasje ga familiene større plass.
Utvendig kles veggene på sveitserhuset med glatt, høvla utvendig panel. Det benyttes ofte perlerustikk- eller perlefaskledning, som også kalles utvendig panel. Seint i sveitserstilen var det også vanlig med faskledning, eller utvendig faspanel.
Se vårt utvalg av sveitserkleding her.
Etasjeskiller bør man ha på denne type hus. Etasjeskillet deler kledningen i 2 på veggen, og består av et vannbrett som plasseres helt inne på lektene som du fester kledningen i. De som ønsker litt ekstra detaljer velger gjerne også en dekorativ bord under vannbrettet. Helt nederst på veggen finner du gjerne svillebrett i overgangen mellom vegg og grunnmur. Hjørnekasser malt i en annen farge enn veggen er heller ikke uvanlig på sveitserhus.
Farger ble ofte brukt for å fremheve de synlige konstruksjonene, og ikke minst dekoren og snekkergleden.
Tips: Det er veldig viktig at endeveden på kledningen både mot svillebrett og etasjeskille blir mettet skikkelig med grunning og beis.
Valg av riktige vinduer har stor betydning for å få et vellykket resultat. Sveitserhusene har typisk høye krysspostvinduer som slipper inn mye lys. Vinduene er svært synlig og dekorativt omrammet, slik at husets "øyne" kommer til sin rett.
Vindusomrammingene kommer i mange ulike varianter. Som regel brukes det dekorknekter på omrammingen, og ofte er det mer dekor over enn under vinduet. Overstykket kan typisk bestå av brede vannbrett, knekter og gjerne en pyntelist eller dekorbord. Dette er med på å forsterke inntrykket av høyden på vinduet.
Vindusomramminger og andre detaljer fikk en annen farge enn kledningen, noe som gjorde fasadene levende og spennende.
Se vindusomramminger i sveitserstil her.
I Stiltre er vi levende opptatt av å levere materialer av høy kvalitet til kundene våre.
Les hvordan vi jobber med å sikre høy kvalitet i alle ledd her.
På store, flotte sveitserhus finner du vanligvis et verandabygg. Verandabygget er overbygd av en ark med synlig konstruksjon, som er påført dekor og snekkerglede i mer eller mindre omfang. Rekkverksbordene på verandaer og inngangsparti er vakkert utskjært og danner et iøynefallende mønster.
Se et typisk rekkverk i sveitserstil her.
Søyleknekter brukes for å forsterke verandakonstruksjonen og er et dekorativt element.
Se vårt utvalg av søyleknekter og annen utvendig dekor her.
Mange av sveitserboligene hadde også glassverandaer. Disse hadde gjerne store vindusflater med innfelt farget glass. Alle detaljene på verandabygget skaper en helhet og mykner opp uttrykket. Detaljrikdom og samspill mellom dekorative og konstruktive elementer er blant sveitserstilens kjennetegn.
Et sveitserhus ønsker deg velkommen med et detaljert og karakteristisk inngangsparti, som kommer i både enklere og mer forseggjorte varianter.
På store sveitservillaer ligner inngangspartiet veldig på verandabygget beskrevet i avsnittet ovenfor. Det går gjerne over to etasjer, og er dekorert med mønespir og knekter.
På enklere sveitserhus, av samme type som på bildet, har inngangspartiet takoverbygg med konge, sperrer og rekkverksbord i sveitserstil.
La deg inspirere av denne nyrenoverte sveitservillaen.
Hvilke inngangsdører som brukes på sveitserhus i dag varierer veldig. Opprinnelig ble det gjerne brukt en tofløya dør, altså en dobbeltdør som hoveddør ved hovedinngangen. Det brukes også tofløya dører på verandabygg.
Kjøkkeninngangen, som i dag gjerne er vaskeromsinngangen, hadde ofte en enkeldør.
Bykle Vindu er et eksempel på leverandør av tradisjonsrike vinduer og dører.
Utendørs legger fasaden premissene for hvilken byggestil du bør velge på huset. Et hus i sveitserstil har en tydelig rektangulær form og et oppløft på langveggen. Som regel er det symmetri i fasaden.
Om du har et hus som skal renoveres fra en annen tidsepoke, er det mulig å renovere det i sveitserstil. Fasadeformen er i så fall helt avgjørende for om det forholdsvis enkelt lar seg gjøre.
Har du et gammelt hus, kan det være interessant å grave litt i husets historie. Ut i fra gamle bilder og prat med gamle naboer kan du finne inspirasjon til ditt renoveringsprosjekt.